Jeg fant etterhvert ut hvorfor jeg ofte har vært mer ensom sammen med andre og mindre ensom i «mitt eget selskap». Tidligere gikk automatisk litt for langt inn i gruppe energier og har hatt litt for stor tro på at en er velkommen over- alt. Denne naiviteten er både en styrke men blir da også en svakhet. Det er denne indre troen på å få være seg selv også sammen med andre.
Det er også noe med min store aura som favner store områder og fanger opp følelser, tanker og opplevelser. I mine tidligere år visste jeg jo ikke at jeg san- set på så mange plan, jeg var ikke klar over at jeg automatisk tok inn andres væren i min aura. Jeg trodde derfor jeg mistet meg selv og forsvant ut av syne for resten av gruppen. Det var imidlertid noe helt annet når jeg selv ledet gruppen, der kom igjen styrken tydelig frem, en erfaring jeg er glad for å ha idag.
Automatisk har jeg hatt lett for å speile andre, hørt deres ord og kjent deres følelser. Min beste egenskap har vært å vise folk hvor gode de er og hvor mye ressurser de har tilgjengelig. Jeg har «alltid» sett andres potensiale og har hatt enorm tro på at de kan det de virkelig vil. I denne speilingen for å hjelpe and- re å bli bevisst sitt innerste potensiale, så ble jeg veldig god på å speile direkte tilbake – mens jeg i perioder utslettet meg selv mer og mer.
Det ble jeg etterrettelig sjokkerende klar over etter den tredje «kollapsen». Jeg fikk intens profesjonell sparring av en militærutdannet karriereveileder, og gjennombruddet satte sjokkbølger gjennom hele min kropp og mitt sinn. Jeg husker tydelig jeg stod og ristet, holdt meg i tavlen, der jeg omsider sa skjel- vende; jeg speiler jo alle alltid! Ikke rart de ikke ser meg!
Der og da skjønte jeg at jeg slapp mitt eget speil rett i bakken, og kjente både tyngden og lettelsen i å oppdage hva jeg hadde båret på de siste 10 årene. Wow for en ensomhetsfølelse som steg frem. Endelig kunne jeg forstå min lengsel og føle savnet etter å bli sett for den jeg er og ikke en som ofte hørte; du ligner jo så på meg, vi er jo så like!
Det var ikke mange ukene etter at jeg slapp speilet at jeg også ble separert, og jeg skal si jeg fikk erfare et vell av følelser i denne tiden. Det er en tid jeg aldri vil være foruten, men jeg trenger ikke oppleve det en gang til. Samtidig som er det en enorm ydmyk følelse av at vi begge klarte å være våres beste venner i den tiden og i mange år som kom.
*****
Det å speile andre har jeg jo senere skjønt er både min styrke og min svakhet. Etter noen år med fokus innover – for å finne / sette sammen / bli bevisst min egen indre sjelskraft og sjeleessens, så ble det igjen klart at jobben min var og er «speiling».
Når en skal forstå selvfølelse så må en også ha opplevd dette fra alle kanter. Hvilke følelser er sine egne og hvilke følelser er andres. Ja jeg kan speile andre – når de ber om det. Igjen er VilDu Utvikling en påminnelse til meg slik at jeg husker å spørre andre om de vil speiles eller sees for den de er.
***
På min selvoppdagelses reise – ble jeg ledet til å finne min Galaktiske signatur kin 58 ; «The white rytmic mirror» – The White Mirror tribe. ….. Der jeg er laget for å se alle ulike perspektiv – fra alle «fire himmelretninger» og har jobbet med dette både i personal/ team utvikling og senere i kunsten min.
I 2011 tegnet jeg mitt første sjele-symbol og så har de utviklet seg… men uansett ble dette gjort lenge før jeg fant min Galaktiske symbol på nett. Og det gir jo også en god selvfølelse !
