Jeg har alltid vært fasinert av det som kaller i mitt indre og hva som drar en med ut på ulike sjelereiser. Det er som jeg alltid har hatt ekstremt sterke drivkrefter som har sikret min kontinuerlige fremdrift. Denne indre driven og troen på det som ligger i ryggraden, og som sakte men sikkert får spillerom via hjerte og andre chakraområder. Denne urgamle visdommen som bare er der inne, underliggende og talende mellom linjene. Det er som jeg kan høre min visdom på mange plan og det er som jeg kan lukte følelser, høre følelser og se ordenes energier.
Det er mye som har vært så selvsagt for meg, og desto enda mer vanskelig å skulle forklare det som er så enkelt, men så ekstremt vanskelig å sette ord på. Det er her min sårbarhet har blitt så merkbar. Jeg vet, jeg hører, jeg ser, men får beskjed av verden rundt at dette ikke finnes eller kan gjøres. Denne indre sjelens visdom som har gjort meg så trygg i usikre tider. Denne indre vissheten om at det blir bra, selv om kroppen vrir seg i smerte. ( Spirituelle humor når en finner sin True Node sabian symbolikk; «Refusing to be defeated!«)
Det er som alt jeg er ligger lagret i min indre energirike matrix, i celler, minner og følelser. Det er som blodet mitt frakter hele min lysende visdom rundt i kroppen og gjør det så sterkt når jeg slipper det hele fri. Det er en indre trygghet på at jeg vet hva som foregår, men det er en tillits reise i å skulle leve det hele ut her i livet.
Tillit til kropp, sjel og sinn, tillit til at jeg er en del av noe større. Tilliten til at jeg aldri vil kunne dø, men kroppen vil kunne dø og personligheten Inger vil igjen forenes med sitt høyere sjelsaspekt. Denne prosessen som for meg er så naturlig, det er så vakkert å kunne leve alle naturens sykluser, når en kjenner sitt opphav og vet at en skaper sitt liv.
Det er så deilig å kunne ha stor tillit til seg selv, og konsekvensene det får når jeg ikke trenger å være et offer av noen andre. Det kan være krevende å skulle tilpasse seg sosiale settinger, innordne seg i samfunnets samspill. Men dette er mye enklere når en står støtt i seg selv og vet at en selv har en mye sterkere kraft tilgjengelig i vanskeligere tider.
Jeg smiler og ler når vi er i selskap og når noen skal ha bursdag. Jeg elsker å bli eldre og feirer hvert årstall med fryd og glede. Det var et spesielt øyeblikk når jeg ble 52, dette hadde jeg lengtet etter, og det er ikke så mange som har forstod akkurat det. Jeg nekter å skulle være yngre og være flau for min alder. Det er som en stolthet over at jeg klarte å bli så voksen, modnes og kunne erfa- re hele min klokskap fra dette og tidligere liv.
Jo klokere og eldre, jo mer rakrygget er jeg i mitt indre. Jo eldre jeg blir, jo mer smiler jeg i alt som erfares. Det er en enorm tillit å vite at jeg selv skaper og opplever det jeg ønsker å oppleve. Ja jeg kan skrike i frustrasjon og ergrelser, ja jeg kan øse ut min irritasjon over mye som skjer, men de som kjenner meg vet godt at jeg ler ikke så lenge etterpå.
Jeg synes mye er tragikomisk og jeg vet jeg fighter med å være tilstede i denne «trege fysiske massen». Jeg vet jeg kan reise hvor jeg vil i det indre og det er jo mitt største fristed. Det er deilig å ha så god selvtillit til sitt indre, samtidig som jeg øver på å leve meg selv ut, sjelens sol via min kropp og ut til deg.
(fra Sjelen Kaller boken, av Inger Holyheart )
Når sjelen erter kroppen
Kjære vakre dansende sjel,
som inviterer med sine glade rytmer.
Sjelen danser,
mens kroppen står stille,
en ertende sjel som trigger til bevegelse.
Et følsomt hjerte,
som ler og gråter.
Sjelens lekende følelser,
som kiler på innsiden av huden,
en lysende maurtue av yrene liv.
JA! sier lyset der inne,
NEI! sier kroppen.
Ja sier en lysende glede,
nei sier det programmerte ego,
JOHO sier en lattermild sjel.
Jammen ! sier kroppens lærte mønstre
Haha sier sjelen …. jeg vinner .
Vent litt sier kroppen ,
og vrir seg i smerte
NEI ler sjelen og spretter rundt i latter.
Kroppen med sin primitive væren,
sjelen med sitt åndelige lys.
Hjertet med erfaringens smerte
Sjelens kjærlighet stråler ut
JAMMEN, sier egoet i sitt forsvar.
Tjohei, ædda bædda sier en barnlig sjel.
Vær nå snill med din kropp ,
sier den moderlige ånd.
Jada…. men jeg har jo vunnet allerede,
viskes det varmt i mitt indre.
Åååå jeg vet … det skriker i alle muskler,
men vent på meg da…. så kan vi leke sammen.
Selvfølgelig kjære deg, sier sjelen,
kroppens ego inviteres med,
der sjelen venter – så vi sammen kan danse i frihet.
-I AM-
www.Holyheart.no