Jo mer jeg forsket på selvinnsikt, selvforståelse og være meg selv på sitt beste, jo mer kjente jeg en dragning om å leve meg selv til fulle, uten andres befalinger og meninger. Det er som en må gå ganske langt i å teste ut sin egen væremåte for å finne det som gir gjenklang og erfare sitt sanne jeg. Det er denne indre sannheten som kan aktivere en livgivende livsenergi i det indre. Denne autentiske væren i meg, som gjør at energien flyter så fritt i kropp, sjel og sinn. Det er lengselen etter å ha en indre ro, vite sin egenverdi og slippe alle konkurranser om å være en annen.
Jeg husker min første runde med bevisst frigjøring som ca 35 åring. Da slo det inn en periode i livet hvor jeg kjente på at nok fikk være nok. Jeg husker jeg hadde et prosjekt med å «være seg selv på sitt beste» og forsket / stilte direkte spørsmål til venner og familie i forhold til ; ble jeg noen gang den de trodde jeg skulle bli?
Det var som mitt indre liv blir mer og mer hellig og jeg slet mer og mer med å gå på kompromiss med mitt indre. Det var en så inderlig dragning i meg til å leve min sannhet, denne indre viten som var min kjerne, men som jeg ikke klarte å forklare med ord.
Det var i denne fasen jeg virkelig begynte å føle forskjell på indre harmoni og disharmoni. Det var som det vokste frem et indre kompass som slo til når jeg nærmet meg det som var sant, harmoniskt eller balansert.
Senere i livet var det med overraskelse at jeg oppdaget at jeg hadde en «løgndetektor» i thymusområdet (higher heart). Det var som murring i de øvre brystbein når noen prøvde å lurer meg eller prøvde å lure seg selv. Jeg oppdaget også at hjertefrekvensen økte i takt med disharmonien og ubehaget, samtidig som pulsen også slo fortere under krevende eller svært spennende situasjoner. Hjerteslagene gikk også fortere ved glede, men da i mye lettere slag, det ble mer lekent der inne og ikke så dunkende farefullt.
Det har blitt år med forskning på hva som gjorde at kroppen min trivdes og mye øvelse i å finne ut hvor mye press den tålte. Som en konsekvens av at jeg var/er superflink på fokus og ikke gjør noe halvveis, så skulle det bli 10 år med å ekstremfokus for å finne de ytre og indre grenser for hva som er helsemessig lurt eller healende.
Jeg erfarte etterhvert at jeg kjente en harmoni eller disharmoni i det andre fortalte til meg når vi hadde vanlige samtaler og diskusjoner. Dette ble svært merkbart da jeg fikk ny jobb og skulle jobbe tett i team fra ulike fagområder. Jeg satt på møter og følte harmoni og disharmonien lyse mellom linjene. Jeg tok inn de som spilte roller og som i det tause kjempet sine maktkamper.
Jeg gjenkjente jo etter en stund at jeg er mest kjent med å være i en lederrolle og at dette da også automatisk slo inn. Det var spesielt merkbart der jeg egentlig var / ble plassert «lavest på rangstigen». Jeg hadde tatt et tydelig valg om å leve autentisk og stilte derfor en del spørsmål med hvorfor ting ble som de ble. Det var viktig for min egen arbeidsmoral, min etiske yrkesstolthet og at vi levde det vi lærte våre elever.
fra boken «Sjelen Kaller, – en reise i selvoppdagelse»
-I AM Holyheart-
