Hele mars 2013 ble spesiell med sine fugler og turer til havet. Det er saturn som er frem og tilbake over solen og jeg Rahu er i Merkur og Neptun. Den gange viste jeg jo ikke om astrologiens fortreffelighet, men wow så gøy å kunne se slike spesielle merkedager, der planetene ( i mitt indre) har ledet an – hele livet.
17/3 blir jeg kallet ut på natten. Tar med kamera, men skjønner ikke helt hva som skjer. det er heftig energitrykk og jeg prøver å ta bilde av månen. Men gir litt opp, da jeg er trøtt og fryser. Dagen etter ser jeg på bildene – og wow …. der var det flere energi-orber som jeg aldri har sett før. ( febr 2021 skjønner jeg hva som kommuniserer via fuglene 🙂 ..)
Det var 25 mars 2013 og jeg skulle ut på fototur. Kråka satt i treet med sitt hjerte, så stille, jeg husker det var noe med energien der jeg stod. Takket for hjertelig symbolikk og gikk videre ned til havet for for å ta bilder. På veien hjem hørte jeg ravnen, prøvde å lokaliserer den, men fikk aldri kommet så nær…. Var sur fordi det var råtten snø…og jeg prøvde å «stolpe i vei» og følge lyden! Sa høyt til den at det var dårlig gjort, da jeg ville jo ta bilde av den! Må gi opp, furter på vei hjem , tar en snarvei og wow kommer ut på jordet foran huset … og der sitter ravnen og venter i treet – noen meter fra huset. Den ser på meg og er som en fotomodell, den skifter stillinger og wow jeg sier tusen takk ..og så den flyr den rett mot meg – over hodet på meg…. Glemmer det aldri….
Det ble også noen herlige seanser med et gulspurv par, de lekte, danser eller sloss i luften hos naboen.
Dagen etter 26 mars ble det atter en tur til havet. Det er strålende sol og jeg MÅ bare helt ned til vannkanten. Legger meg omtrent flat og fokuserer inn i havet.
Denne dagen kommer det første heftige portalbilde frem. Hører Avalon og blir utrolig «satt ut» av energiene. jeg blir supergiret og helt i bliss.
Mens jeg sitter som i en transe, hører jeg en lyd i mitt indre, snur meg instinktvis og wow der flyr to svaner rett bak meg. Etter som årene går kommer det mye kommunikasjon med svanene.
I noen år fløy de over huset – soverommet «hver søndag morgen».
Det var den gang merkverdig overveldende og jeg måtte kopiere «bølgebildet» i mange varianter, var livredd for å miste det eller vise det til andre. Det var noe hellig med det bilde for meg – ja i mange år ble det noe svært nært for meg. Bildene fra denne dagen skulle også bli spesielle for videre prosess med fraktal-bildene mine og kort/bok jeg laget til selvinnsikt.
April ble tiden for skilsmissepapirene, jeg slet med helsa ( viste ikke da at det var både kyssesyke og Flått – kronisk elveblest inni bildet) Det ble en tid for de store spirituelle opplevelsene i naturen, mens det sosialt og med den fysiske kroppen ble en stor utfordring. Det måtte gå i rolig tempo, jeg var supersensitiv for det meste og jeg fikk i disse årene en utrolig kommunikasjon med «Guds natur».
I mai prøvde jeg etter alle kunstens regler å kalle på healing, prøvde å tenke på å jobbe igjen, men kroppen nektet. Så det ble mange turer til havet og jeg ble tvunget til et roligere tempo. det ble likevel noen sprell og her fikk jeg virkelig en kald bølge skyllende inn bakfra.
Det ble flere fuglebesøk inne og når jeg ba om healing kom ofte Kjøttmeisen inn. Og jeg ble like «satt ut» hver gang, det er sånn en kraft som følger disse små frihets energier.
Ja …..dette er vel litt for å vise hvor mange år jeg har snakket med disse fuglene og jeg har lært meg betydningen av å følge med. de ble år med rolig tempo og jeg fikk øvd meg på telepatien i og med naturen. Fordelen med å være selvgående er at jeg er vant til å ha struktur og orden i «sysakene». Så det ble litt av et arkiv med dagbøker, bilder og mye som senere kunne skrives i boken «Sjelen Kaller – en reise i selvoppdagelse».