Min største sjelefred fikk en klar healende effekt hver gang jeg skjønte at jeg hadde «bevis» på en «usynlig kraft. Det har vært en sårhet og en lengsel etter å kunne forklare mitt hjertelig samspill på flere plan. Jeg har siden barnsben alltid sanset noe jeg ikke har kunnet forklare, men et langt sjeleforsker liv med gode forskningskvaliteter, ja så var det disiplin, fokus og dokumentasjon som var viktig – i det lange løp.
Allerede i 1989 hentet jeg «ned» tegningen på mitt sjels-slott , et indre hjem eller en form for høyere dimensjoner av meg selv / eller mitt fremtidige meg…. om vi kan si det utenfor våre gitte tidslinjer. Her syr jeg et slags lyssenter oppe i universet og det er på en måte via dette fragmentet jeg stadig får se lyset komme ned gjennom skydekket. ( I senere tid har jeg oppdaget en mer esoterisk vinkling og forståelse, men det får komme mer om det en annen gang)
Denne indre sjelefreden som kommer så intens og overveldende når naturen taler så sterkt til mitt indre. Spesielt i tider jeg ikke trodde det er noen andre mennesker der for meg, ja da kom gjerne de sterkeste øyeblikkene og lysende åpenbaringer. Det er så sterkt når hjertet åpner for lyset – selv i de mørkeste stunder. Det er min egen dragning mot å finne en styrke der inne – en intens dragning mot å følge mitt indre kompass.
Sjelefreden når en vet at det er mine egne nye fotspor som gjelder. Jeg var ikke her for å gå i andre fotspor eller gjøre/være som historien før meg. Hele livet mitt ble som en pilgrimsreise. Jeg fikk oppdage noe mye større inni meg, en kraft og en frigjøring, som vanskelig kan forklare.
Freden i mitt indre kommer hver gang jeg følger hjertets kall og går etter mitt indre spirituelle lederskap. Det kunne se ut som jeg alltid skulle gå nye veier, men det var ute på livets eventyr at jeg fant de symbolske brikker som ledet meg helt hjem.
Det har vært noen krevende år og et «utfordrende» liv, samtidig som jeg hele tiden ser at det var slik jeg / mitt sjelekall ønsket. Det måtte på en måte være slik, for å kunne trenge helt inn til den innerste styrken og til den inderligste dype freden. Helt fra barns ben har jeg følt et naturlig kall, jeg har hørt mitt høyere selv som mitt skytsengel på en måte. Utfordringer var å skulle «bevise» – gjøre dette usynlige synlig… for andre mennesker.
Det var HÅPET og FREDEN som så tydelig var min misjon, denne inderlige «Soul Liberation» – sjelens frigjøring fra gamle historier og opplærte mønstre. Du ER mye mer en du tror ! Det kommer ofte en lettelse og en sjelefred når du vet hva som er ditt hjertets kall.
«Til slutt» er det jo deilig å lande denne hjertelige fredfulle hjemkomsten og samtidig kunne le av paradoksenes spirituelle humor og poenget med å la seg lede av; «tilbake til start» . Hele livet lå i mine sjelskoder, jeg var min egen sjelsforsker og det var mine indre sjelsnøkler som stadig åpnet nye dører.
«Til slutt» kunne jeg se tilbake på et mangfold av dagbøker og digitale oversikter og ENDELIG forstå at jeg var kommet hjem – til min egen frigjøring. Det hadde blitt mange rundkjøringer og mye vikeplikt, men gleden av å reise på oppdagelsestur ble alltid sterkere en tvilen. SÅ det var en befrielse når jeg endelig kunne fatte at jeg hadde klart å dokumentere – synliggjøre og «bevise» 50 års sjele- og pilgrimsreise! ( sept. 2021)
