Sjelefred

Min største sjelefred har kommet når jeg kan se tilbake til et langt med forståelse av hjertelig samspill på flere plan. Jeg har siden barnsben alltid sanset noe jeg ikke har kunnet forklare, men som senere har brikkene funnet hverandre og jeg VET mer hva som ER.

Allerede i 1989 hentet jeg «ned» tegningen på mitt sjelslott – høyere dimensjoner av meg selv / mitt fremtidige meg…. om vi kan si det utenfor tidslinjene. Her syes det et lyssenter oppe i skyene og det er via dette fragmentet jeg stadig får se lyset komme ned gjennom skydekket.

Den sjelefreden som kommer så intens og overveldende når naturen taler så sterkt til mitt indre. Tiden jeg ikke trodde det er noen der for meg, ja da har gjerne de sterkeste øyeblikkene åpenbart seg for meg. Det er så sterkt når hjertet åpner for lyset – selv i de mørkeste stunder.

Sjelefreden når en vet at det er nye fotspor som gjelder. Jeg var ikke her for å gå i andre fotspor eller gjøre som historien før meg. Freden i mitt indre når jeg ser at livet har vært å gå nye veier – hele tiden , selv om det har vært «krevende». Freden i meg som er min styrke, når jeg går på egne ben – ledet av den fremtidige meg; som kaller i mine sjeleminner.