Min største drivkraft er å la meg lede til nye oppdagelser, finne gleden, skape nye perspektiv og snu på livets forunderligheter. Jeg elsker å se opp til andres visdom og væremåter, men hater å bli sett ned på! Det er så mange komiske paradokser i livet og det er en fryd å oppdag både sine egne og andres særegenheter – uten å dømme . Det var mye derfor jeg elsket å jobbe som førskolelærer og lærer, der kunne vi stupe inn i allverdens forundringsleker og oppdage mange av livets dyrebare skatter.
Det er en drivkraft som driver meg til neste eventyr, men som også viser meg en skala av bevisstgjøring og tilstedeværelse. Selvoppdagelser og selvobservasjon viktig for god helse og sosial kompetanse; men er det grenser for hvor mye og hvor lite?
På disse websidene kan det sikkert være kommentarer på at jeg er i for mye fokus om mine selvoppdagelser og selvinnsikt. Men jeg vet jo at det kan se slik ut og forstår reaksjoner, men jeg stoler også på at voksne folk ser at det er en invitasjon til din egen selvrefleksjon og bevisstgjøring. Så; hva har du oppdaget om deg selv i det siste? Hvor stort fokus har du på å påpeke hvordan andre er – kontra din egen selvoppdagelse?
