For mye eller forlite selvfokus ; hvor går grensen for hvem og hvor «medflytende» skal vi være i dagens samfunn?
Det var i 2006 jeg virkelig fant utviklingsverktøyet og muligheten til å dykke ned i Personlig utvikling og personlige væremåte. Jeg forsket på sosial navigasjon og elsket å utforske ulike teamroller og konsekvenser for kommunikasjon. For meg var det selvsagt at selvinnsikt i mine egenskaper og væremåter var det beste for min egen personlige utvikling. Samtidig som det er en «ekstremsport» å skulle ha så mye fokus på eget selvstudiet og samtidig ikke bli FOR selvsentrert.
Men etter et langt liv og bevisst oppmerksom på både fordeler og ulemper, så har jeg kommet frem til at dette er mitt hovedvirke og at det ikke er mitt EGO som undersøkes, men livserfaringen og refleksjoner i forhold til menneskelig atferd og væremåter. Selvoppdagelse har alltid vært en drivkraft og jeg elsker å bli bevisst som leder, samarbeidspartner, medmenneske, leder eller venn.
Min beste læremester skriver ; «På vårt beste er vi ubetalelige. På vårt verste er vi utålelige. Slik er det med oss alle. Personlig utvikling handler om å bli seg selv på sitt beste. Det handler altså ikke om en tillært væremåte eller et forsøk på å bli noe annet enn hva man er. Det vil være kunstig for omgivelsene og slitsomt for en selv. Det handler om å være en god og ekte utgave av seg selv som spiller godt sammen med omgivelsene. Å være tilpasningsdyktig handler om å ta frem sider ved seg selv som er passende i situasjonen. Ta frem egenskaper som gir ønsket resultat. Det er godt grunnlag for å føle seg tilstrekkelig og føle seg vel i situasjonen.» Johan Velten, Arbeidsglede
Man vil bli elsket.
Av mangel på det beundret.
Av mangel på det fryktet.
Av mangel på det avskydd og foraktet.
Man vil inngi en slags følelse.
Sjelen grøsser i tomrommet
og vil ha kontakt for enhver pris.
Hjalmar Söderberg, 1905